tirsdag 8. mars 2011

Disilen tute!! Dæven og klype!! Dærskøtten døtte!!

Kva seier du når du har sett fast tunga i vaffeljernet?
Og så attpåtil på same dag som du hadde seriøse planar om tungekyssing? No spørst det om du klarar å vere særleg velartikulert med nysteikt tunge, men truleg er det ein eller annan variant av banning som eksploderer i deg og vil ut, ut UUUUT!

Banning er ikkje lett å definere presist og korkje forskarar eller vanlege folk er einige om kor grensene går. Men generelt kan ein seie at kjensleutbrot ytra gjennom tabuord kan kallast banning. Og tabuord, det er ord me oppfattar som så støytande at dei gjerne fører til tilsnakk og fordøming frå omgjevnadene.
I dei fleste språk blir tabuorda henta frå områda religion, kroppslege avfallsprodukt, sjukdom, sex og kjønnsorgan.
Her er det neppe naudsynt å hente fram døme. Det har nok hjernen din alt sørgt for!

Grisete og stygg ordbruk er eldgamalt, ja mange tusen år. Kanskje har me banna like lenge som me har hatt språk? I alle fall kan ein finne både hieroglyfar og runeinnskrifter som inneheld oppsiktsvekkande saftige tabuord. Ein kan berre tenkje seg kor tilfredsstillande det må ha vore å kunne hakke ned noko djervt og rått på ein stein eller trepinne i ei tid der dei færraste kunne lese og skrive. Så kunne ein fryde seg over å ha sin eigen obskøne løyndom!
Truleg hadde den morbide lukkekjensla vore enno større om ein visste at forskarar skulle hente fram att kraftglosene hundre- og tusenvis av år seinare og raudne mildt bak briller og bartar..!

På denne runepinnen frå 1200-talet blir både det mannlege og kvinnelege kjønnsorganet nemnt i mindre høviske ordelag. For å få vete nøyaktig kva som står må du lese denne artikkelen.
  
Men kvifor bannar me?
Me kjenner bannelyst når me er sinte, frustrerte, redde, kjenner avsky eller smerte, vil avvise eller er overraska. Då kan eit usømeleg utrop ha ei forløysande, mest reinsande kraft. Banning kan òg nyttast som ein inkluderande gest i sosiale samanhengar, for å styrke gruppekjensla. Dei ein kan banne saman med er ein trygg på!

Når det gjeld banning grunna smerte har det faktisk blitt gjort vitskapelege forsøk som syner at det hjelper å ha ut av seg litt eiter og galle viss ein får akutt vondt ein stad! Me toler rett og slett pine og verk betre viss me får lov å banne, og den lindrande
effekten er til alt overmål høgare for kvinner enn menn. Det kunne vere noko å tenkje på for jordmora som nekta ei hardt prøva barselkvinne å banne på fødestova! (Og nok ein ting å ergre seg over for deg med vaffeljernet...!)

Som me har sett kan me fleire gonger dagleg kome opp i situasjonar der det kan vere aktuelt å banne. Og kva gjer me då? Nokre bannar og steikar over ein låg sko og trivast godt med det. Som denne nordlendingen som held på å forgå av raseri over ei vaskemaskin i ustand og ser ut til å ha større tru på bannskap enn verktøy. Andre synest bannskap er ufint og vitnar om mangel på danning.
Så har ein dei som er opptekne av religiøse verdiar og meiner banning er syndig eller fortel om låg respekt for det heilage. Eit humoristisk portrett av to slike antibannarar ser du i denne urkomiske sketsjen med Bård og Harald. (NRK Nett-TV har diverre vore litt ustabil -prøv igjen!)

Mange synest òg at banning er eit teikn på skralt ordforråd. Men til dei sistnemnde kan ein innvende at ein finn eit rikt og frodig tilfang av banneord om ein berre leitar litt i tradisjonen og dialektane.
Banneord kan vere både kreative og språkleg avanserte og treng ikkje byrje på f..., h... eller p...! 
Dette kan du lese meir om her.

Trulegvis kjenner dei fleste menneske trong til å seie noko kraftfullt i pressa situasjonar. Difor finst det blant bannemotstandarar ord og uttrykk å gripe til som liknar på banning eller i det minste fyller nokolunde same funksjon som banneorda, men som ikkje er stygge og støytande. Dette språklege fenomenet kallast nestenbanning. Døme på slike ord og uttrykk vil du etterkvart finne presenterte under etiketten Raritetskabinettet, men her er ein liten smakebit:

Død og høne! Du store alpakka! Helledussen! Gurimalla! Søren tute!
Katta klore! Dullan dæsjen! Farsken tute! Piskadausen! Herliga London!


(Truleg er det noko slikt han seier, denne stakkars karen som nett har oppdaga at han har gløymt å ta på seg skjorte for femte gong denne veka. Sjølv om han hadde skrive lapp og lagt i brystlomma og alt.)
Ingrid Kristine Hasund er språkforskar ved Universitetet i Agder, og ho har interessert seg spesielt for nestenbanninga og samla inn mange døme. Funna hennar er presenterte i boka Fy farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk som du sjølvsagt kan låne på Tokke bibliotek. Men viss du fylgjer med vidare her i Leselampa vil du òg kunne lese meir om emnet når det lir på litt!

Det satiriske tungmetallbandet Black Debbath er ein annan aktør i ordskiftet om tabuord i språket. 
I denne hardtslåande songen kan du sjå og høyre deira innspel! Og kanskje plukke opp ein og annan idé til variasjon i eige kraftuttrykkrepertoar?


Vil du høyre meir Black Debbath kan du låne plata deira Naar vi døde rocker på Tokke bibliotek. Dette er noko så sjølvsagt som ein tungrockhyllest til Henrik Ibsen! Eg lèt desse samfunnsengasjerte gutane si poetiske skildring av tabuord runde av kalaset:


Tabuord gjør deg utilpass og brydd.

Ja, småfrekke fraser og ord,

en fresk metafor.

Tabuord gjør deg tumelumsk.

En sjofel, frodig og munter gjest,

forbuden frukt smaker best.


Kva seier DU når det kokar over for deg? For éin gongs skuld opnar Leselampa for banning i kommentarfeltet, men dei sintaste oppmodast til å tenkje seg om og fyrst sjå om det ikkje finst eit nestenbanneord som gjer same nytta!



Under etiketten Raritetskabinettet tek eg føre meg ord og uttrykk som av meir eller mindre forståelege grunnar har hamna i den språklege bakevja.

Det kan vere ord som syner til eit utdatert fenomen, har ein framand og gamalvoren klang eller på andre vis fell såpass utanfor den språklege hovudstraumen at ein må kunne kalle dei utryddingstruga. Det kan òg vere slangord og -uttrykk som skildrar kjende fenomen på ein kreativ måte. Nokre gonger for å tåkeleggje eller forskjønne, andre gonger for å gje ein tøff, humoristisk eller nedsetjande valør. Banning, nestenbanning og kraftuttrykk høyrer og heime under denne etiketten, likeins med lokale, dialektprega ord og uttrykk. Men felles for alle orda som blir presenterte i Raritetskabinettet er at dei er treffande og dermed fortener å bli minna om!

Meiningsløysa aukar der synonyma tryt!*

*Mottoet for denne etiketten, fritt etter Arne Berggren sitt føreord til fyrste utgåva av Utryddingstruede ord av Astrid Skår, bind 1.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar