onsdag 16. mars 2011

Nye titlar i Vest-Telemark VGS si samling. Veke 11

Alle titlar kan lånast på Tokke bibliotek viss ikkje anna er nemnt.

NB! Dette er berre dei nye titlane som skulebibliotekaren kjøper inn, og det er for det meste fagbøker og dokumentarar. Men hugs at Tokke bibliotek òg får inn ei røys nye, spanande bøker, CD-ar og filmar kvar veke. Mellom anna all den nyaste skjønnlitteraturen, frå kjærleiksromanar til krim.
Ta deg ein tur og sjekk ut tilbodet, då vel!


Pål Anders Ullevålseter. Drømmen om Dakar.
Katrine Bjerke Mathisen. Aschehoug, 2010.

Interessert i motorsport? Kva høver då betre enn Pål Anders Ullevålseters eiga skildring av racet Paris-Dakar? Motorsyklisten er den fyrste nordmannen som har gjennomført det lengste og farlegaste ørkenrallyet som finst. I denne boka fortel han om dei fysiske, tekniske og mentale førebuingane til den store styrkeprøva, der redsla blir halden i sjakk med detaljfokusert trening og ikkje minst godt kameratskap. Han gjev òg ei skildring av sjølve racet, etappe for etappe. Boka inneheld òg kapittel om oppveksten hans i Nordmarka, der mopedar og motorcross var den store fritidssysselen. Det som i byrjinga var ei interesse for fart og spaning har blitt omsett i systematisk trening som til sist har munna ut i gjæve pallplasseringar og heltestatus.


Uglies. Scott Westerfield. Schibsted, 2011.

Kunne du tenkt deg å leve i ei verd der alle var perfekte? Der plastisk opererasjon var fast takst ved 16-års alder, slik at alle fekk store, strålande auge, trutmunn og velforma, lytefri kropp? I boka Uglies utspeler handlinga seg i ei slik verd av supermodellar. På den eine sida fører venleiksveldet til at ingen lenger blir mobba for at dei er stygge. Men ikkje alle vil vere med på regimet. Litt utanfor allfarveg ligg samfunnet Smoke, og her bur det opprørarar som nektar å late seg operere. Hovudpersonen Tally granskar den standardiserte venleiken nærare og oppdagar at av og til kan det pene vere stygt som fy på botnen. Dette er fyrste bok i ein trilogi som tek opp tilhøvet mellom kunstig venleik og normalitet, miljøforureining...og kjærleik. Trilogien har gjort kjempesuksess i mange land og er trykt i 3 millionar eksemplar!


Jaget. En House of Night-roman. (5) P.C. og Kristin Cast. Cappelen Damm, 2011.
 
Neferet har fått ein ny, mektig gemal: Kalona. Han fortrollar alle på House of Night med venleik og sjarme av ei anna verd. Men Zoey får greie på ting om fortida hans, ting så sjokkerande og vondskapsfulle at ho helst hadde villa sleppe å vete om dei.
Og kva med dei raude ynglingane? Dei verkar så venlege, men kan ein stole på dei?
Og kvifor seier ikkje Stevie Rae noko? Er eit helvete under oppsegling?
I kjærleikslivet blir Zoey sliten mellom den vakre eksen Erik og Stark, bogeskytaren som døydde i armane hennar. Han lyt ho redde frå Neferets vondskap.



Fristet. En House of Night-roman. (6) P.C. og Kristin Cast. Cappelen Damm, 2011.

Zoey er ingen dumskalle, og no oppfattar ho at noko er gale. Truleg kan ho ikkje lenger stole på sin beste venn, Stevie Rae. Kven skal ho stole på då? Kven kan ho gå til med dei myrke løyndomane? Når venskapen mellom Zoey og Stevie Rae blir sett på prøve skjelver faktisk heile House of Night i grunnvollane. Brått er alt opp til dei to venene og kva dei vel å gjere.





Svenhammeds journaler. Zulmir Becevic. Cappelen Damm, 2010.
 
Svendhammed har det tøft; han slit mellom anna med eit absurd namn, ei gal slekt, ein valdsam far og ei uoppnåeleg jente. I tillegg er han noko identitetsforvirra der han står med beina i to kulturar. Namnet hans kan stå som eit symbol på spaltinga: Fyrste delen av namnet er oppkalling etter Sven på sosialen, medan siste er etter faren. Han er fødd i Sverige og snakkar svensk som ein innfødd. Men det er ikkje nok til å bli rekna som svensk, bli rekna med. Mellom anna fordi han har eitt augebryn i staden for to og hårete pizzabakararmar. Og kva med den underskjønne Emilia?
Kva skal til for å bli teken inn i varmen hennar?


Fangesøstre. Gayle Forman. Cappelen Damm, 2010.

Brit er 16 år, har rosa hår og kroppen full av tatoveringar og piercingar. Ho spelar i punkrock-band. Og så har ho ei forferdeleg stemor ho ikkje kan fordra. Ein dag lurar faren ho med seg til Red Rock, ein institusjon for vanskelege jenter. Dei som jobbar der gjer alt dei kan for å bryte ned ungdommane for å få dei til å oppføre seg betre, mellom anna gjennom straff og represaliar. Men Brit ser annleis på seg sjølv og veninnene, "Fangesøstrene." Dei er misforståtte og ulukkelege alle som ein, og blir dei verande på Red Rock blir dei øydelagde for alltid! Dei må kome seg vekk, ut! Men korleis skal dei greie det når dei blir overvaka som kriminelle i eit fengsel?


Kong Steve og de hjemløse hjerters blues.
Thomas Fröhling. Cappelen Damm, 2010.

Hip-hoparen Steve frå Holmlia er forelska -big time- og vil gjere kva som helst for at Jenta skal leggje merke til han: Hoppe på ho, kysse, klemme, kaste seg i ein vanndam, gaule som ein ulv...kva som helst! Dette er det einaste han vil og det einaste han klarar å tenkje på. For i hovudet er det kortslutning. Alt grunna Jenta med stor J.




Mørket kaller. (Demonata 9) Darren Shan. Cappelen Damm, 2011.

Grubbs Grady og hjelparane hans har på utruleg vis kome seg levande gjennom kampen mot demonane. Så langt... For nye truslar renn inn. Katastrofar er i emning. Berre Kernel Fleck får vete om helvetet som byggjer seg opp. Eller har det alt starta? Han høyrer i alle fall stemmer som ingen andre kan oppfatte. Men for å finne ut meir må han våge seg vidare inn i mørkret. Og til fylgjesvein har han ein mystisk skapnad som ser ut til å kunne trylle seg om til kva som helst. 




Billy Elliot. Melvin Burgess. Penguin readers, 2008.

Ei hjartevarm historie om den 11-årige Billy som veks opp i eit rått og maskulint gruvearbeidarmiljø. Der blir det forventa at han skal drive med boksing. -Om han skal bli eit skikkeleg mannfolk, altså. Det er berre det at Billy har meir lyst til å danse ballett! Han snublar tilfeldig over Mrs Wilkinsons ballettundervising og blir frelst i same stund. Det syner seg òg at han har eit helt spesielt talent! I byrjinga må han halde den nye hobbyen hemmeleg for ikkje å bli mobba av kameratane og støytt bort av faren. Han får ein stri tørn med å bli respektert som den han er, og livet blir aldri meir det same. Boka er skriven på grunnlag av filmen med same namn og innhald. Engelsk tekst.


Der skyggene faller. Jason Wallace. Cappelen Damm, 2010.

Me er i Zimbabwe på 1980-talet. Krigen er over og ein kar ved namn Robert Mugabe har teke makta, full av lovnader om afrikansk fridom og ei ljosare framtid for landet. Robert Jacklin er ein engelsk gut som nettopp har flytta til Zimbabwe. Alt er nytt, og han kjenner seg framand og forvirra. Det tek ikkje lang tid før han merkar at det gjærar kring han. Dei kvite gutane i klassen vil ha det gamle landet sitt attende og ynskjer den nye, svarte regjeringa langt pokker i vald. Den mest hemnlystne og utspekulerte av dei alle er Ivan. Han har ein siste kamp å utkjempe. Og offeret han har sett seg ut sit øvst i maktpyramiden og heiter Robert Mugabe.


På kongelig befaling. Unge Bond 5: For konge og fedreland.
Charlie Higson. Aschehoug, 2010.

Dette er den femte boka i serien om den unge James Bond. Han har nett vore med på ein livsfarleg redningsaksjon i Alpene. Og no byrjer skulen att. Men ikkje ein gong der er han trygg. Skal han halde seg i live må han flykte, og alt viklar seg til og blir mest for spanande til å halde ut.






Gaven. Cecelia Ahern. Bazar, 2010.

Lou lever eit stressande liv fullt av plikter og ansvar, og han greier aldri å leggje vekk tankane på jobben. Han drøymer framtida, men neglisjerer godene i kvardagen. Tenk om han kunne vere to stader på ein gong! Ein dag i førjolstida treffer han Gabe, som er heimlaus. Han ynskjer å hjelpe mannen og tilbyr han ein jobb i firmaet. Gabe løyser oppgåvene sine bra og er gull verdt på arbeidsplassen. Men kvifor har Lou denne ubestemmelege og uroande kjensla av at Gabe nokre gonger er på to plassar samstundes? Det er ikkje berre jolegåver som inneheld løyndomar. Den unge, irske forfattaren Cecelia Ahern har sidan debuten i 2004 gjort det svært skarpt på salslistene både i heimlandet og på verdsbasis.


Der regnbuen ender. Cecelia Ahern. Bazar, 2006.

Rosie og Alex har kjend kvarandre sidan dei leika i sandkassa. I tenåringsalderen kjem dei bort frå kvarandre, og Alex flyttar frå Dublin til USA. Rosie saknar Alex fælt og får ikkje skikk på livet utan han. Ho vil reise til Boston for å treffe han, men kvelden før reisa skjer det noko som snur tilveret hennar på hovudet. Ho kan ikkje reise. Kan venskapen overleve avstanden og alle åra? Og Rosie blir ikkje kvitt tanken på at dei to kunne ha vore noko meir og større enn vener for kvarandre.





Takk for alle minnene. Cecelia Ahern. Bazar, 2009.

Joyce Conway vaknar opp etter ei frykteleg ulukke og hugsar ting ho faktisk ikkje har opplevd. Ho har aldri sett sine bein i Paris, men har klåre minne om brosteinsgatene der. Kunst har aldri vore hennar interesse, men no er ho reine kunstkjennaren! Og så er det denne draumen om den vesle jenta med ljost hår som kjem til ho om nettene. Kven er jenta? Justin Hitchcock føreleser i kunsthistorie. Han er einsam og nyskilt med eit rastlaust sinn. Han og Joyce har aldri treft kvarandre, men liva deira er samanvovne utan at nokon av dei veit det.




PS: Jeg elsker deg! Cecelia Ahern. Bazar, 2004.

Livet og lukka smilar til Holly og Gerry. Dei har det godt saman og med familie og vener. Kven kan tru at Gerry brått skal bli sjuk og døy? Men det er dette som skjer, og Holly sit att med livet åleine. Men tre månader etter dødsfallet får ho ein pakke i posten. Frå Gerry. Før han døydde har han så godt han kunne prøva å hjelpe Holly til å gå vidare. Han har skrive lister og oppmodingar som tvingar ho til å oppleve nye ting og fylle livet med innhald på eiga hand. For kvar månad har han nye instruksar. Og faktisk blir livet til Holly både artig og lærerikt med "Gerrys metode." Og ikkje minst, kvar månad får ho ei påminning om det fyrste og siste, ja kanskje det einaste som er verdt å seie her i verda: Eg elskar deg.


DVD: PS: I love you. 2007.

Dette er filmatiseringa av boka med same tittel, skriven av Cecelia Ahern. Sjå omtale ovanfor. Av rolleinnehavarane treffer me mellom andre Hillary Swank og Lisa Kudrow. Klypp her.







DVD: Budbringeren. 1997.

Roy jobbar som postbod. Livet er traurig og grått. Han bur i eit rottereir av ein kåk. Han held seg til ein kost av Frosties og kald spaghetti ete rett ut av boksen. Får han eit innfall om å fjelge seg får zalo og muggen oppvaskklut greie seg lenge, sjølv til intimvasken. Personlegdomen står i stil med levemåten: Han sluntrar unna jobben og snokar uhemma i andre sitt privatliv. Skilnaden på mitt og ditt bekymrar han ikkje fælt. Kollegaene er om mogleg enno verre sullikar og utskudd enn Roy, men Roy er i alle fall litt hyggeleg. Livet diltar i veg i sin vante dur. Heilt til han oppdagar Line med dei ljose krøllane og høyreapparatet. Ho er ikkje nett hjarteleg og ikkje lett å kome inn på. Men Roy får like godt tak i nøklane til leilegheita hennar og blir kjend med ho på sitt vis. Men dette er ikkje berre ei skakk-køyrd kjærleikshistorie. For Roy viklar seg inn i verre ting enn kvinnfolk. Brått blir tilveret som postbod dramatisk og farleg, og handlinga vidare er nervepirrande, tragikomisk og til tider svært pinleg...
Klypp her. (YouTube har lagt 18-årsrestriksjonar på klyppet, men du risikerer ikkje å sjå anna enn litt naken hud, herunder eit kvinnebryst på lang avstand.)


DVD: I et speil i en gåte. 2008.

Verda er oppteken med å pynte og handle til jol, men 13-åringen Cecilie er alvorleg sjuk og må halde seg på rommet sitt. Tankane flyg til Sebastian, den spanske guten ho forelska seg i sist sommar. Det fyrste kysset... Han skulle skrive, men... Ho skulle ynskje han var der. Men ein som brått dukkar opp, det er Ariel. Ei natt er han berre der på rommet hennar, og påstår han er ein engel. Han kan fortelje i det vide og breie om livet og æva og såpeboblane til Gud før han forsvinn som ein vind. Men han kjem alltid attende. Til sist lagar han og Cecilie ei avtale: Ho skal fortelje han korleis det er å vere menneske, og han skal fortelje ho om mysteria i himmelen. Ariel blir Cecilie sin hemmelege ven, og samtalene deira om livet og døden hjelper Cecilie gjennom angst og einsemd i ei vond tid. Klypp her.


DVD: Tillsammans. 2000.

Det er 1975, og verdisystem står steilt mot kvarandre i det svenske samfunnet. Elisabeth lever eit besteborgarleg liv med mann og barn, men ein dag får ho nok av fyll og spetakkel og søkjer tilflukt hjå broren Göran. Göran bur i det radikale kollektivet "Tillsammans." Her freistar ein gjeng yngre menneske å leve i pakt med ideala frå hippierørsla. Viktige element i kvardagen er nakenheit, vegetarmat, politikk og fri sex. Men det siste er ikkje så lett. For korleis nyte ein partnar som fører politiske diskusjonar under heile elskovsakta? Og kva når kjærasten blir sjalu og lei seg? Og har han rett til det, eller er det mannssjåvinistisk? Og korleis går det med ungane som veks opp i dette samansuriet? Dei får korkje lov å ete pølser eller lese om Pippi Langstrømpe. For Pippi har jo ei kiste med gullskattar og må vel då reknast som kapitalist? For Elisabeth er det nye livet både forvirrande og forlokkande. Parallelt fører mannen hennar ein ensam kamp for å vinne attende kjernefamilien. Kva varar lengst? Den toeine kjærleiken eller den grenselause fellesskapen? Klypp her.


DVD: Masjävlar. 2004.

Mia er yngst av tre systrer som kjem frå ei lita bygd i Dalarna. No har ho budd lenge i Stockholm, men ingen skjønar kva ho har der å gjere. Og kva driv ho med, eigentleg? Var det ikkje noko med data...? No skal Mia heim til faren sin 70-årsdag. Ho gruar seg til å treffe den uspiseleg veloppdragne og spydige systera Eivor. Systera Gunilla er òg ei utfordring på sitt vis, nyskilt som ho er, sjølvrealiseringa seriøst i vald. Ho kler seg i batikk og snakkar helst om elskaren sin på Bali.
I heimbygda går livet sin vante gang, elgjakt og bygdefestar dominerer samtalene. Og skal ikkje Mia snart kome heim og byggje hus? Ho har jo fått tilbod om tomt? Eivor ligg klar og vaktar på denne tomta, om ikkje Mia snart bestemmer seg. Men kvifor spring Mia brått inn på do? I rusen frå 70-årslaget veltar gamle (og nye) konfliktar og løynd sårheit fram, vent tonesett av nyckelharpa og fele. Masjävlar er ein film om å kjenne seg aller mest åleine og bortkomen når ein er heime hjå sine eigne. Klypp her.


DVD: Å leve, det er å elske. 1995.

15-åringen Stig går på realskulen i Malmö. Livet hans skil seg ikkje stort frå andres. Heilt til han treffer Viola. Viola er den vakraste og deiligaste kvinna han har sett, tenkt på eller drøymt om. Og ho vil ha han, naken og syndig, heile tida.
Dette kunne vore himmelen for ein 15-åring, om ikkje Viola hadde vore klasseforstandaren hans, 37 år og gift. Likevel dyrkar dei kvarandre så langt det går, og båe er like sterkt involverte. Viola sin mann er handelsreisande i undertøy og ein merkeleg skruve som likar å fabulere, gjerne i rusa tilstand og med klassisk musikk inntil. Anten veit han ikkje om utruskapen, eller han vil ikkje sjå det. Men er noko for godt til å vere sant må det ta slutt. Og nokon må sitje att med Svarte-Per. Ofte blir det ikkje den som fortener det mest. Klypp her.


DVD: Commanding heights. The battle for the world economy. 2003.

Filmen er laga på grunnlag av TV-serien "Commanding heights" som tok føre seg ulike idésystem og synte korleis desse har verka inn på verdsøkonomien.
I dag speler marknadsøkonomien hovudrolla, og alternativ som plan- og kommandoøkonomi har måtta vike plassen. Globaliseringa vinn fram, og det er ei utvikling det blir lagt til rette for og som i mange miljø blir ynskt velkomen. Men skepsisen til marknadsløysingar er veksande, og politikaranes økonomiske vegval vekkjer debatt. DVD-en inneheld intervju med leiande politiske og økonomiske tenkjarar som til dømes Bill Clinton, Mikhail Gorbatsjov og Dick Cheney.


Teikneserie: Point Blanc. (Alex Rider 2)
Antony Johnston og Kanako og Yuzuru. Cappelen Damm, 2010.

Dette er ein teikneserieversjon av andre boka om Alex Rider. I fyrste boka, Stormbreaker, blei Alex spion mot eiga vilje. I denne er han attende på skulebenken og freistar få taket på sitt nye dobbeltliv, som mellom anna fører med seg dobbelt opp med lekser... Men snart får han verre utfordringar å bale med. Etter at to av dei mest framståande mennene i verda "tilfeldig" døyr, syner etterforskinga at dei berre hadde éin ting til felles: Båe hadde søner på Point Blanc, ein luksuriøs skule for vanskelege ungdommar frå overklassemiljø. Alex får i oppdrag å infiltrere skulemiljøet og snuse opp mistenkelege hendingar. Gøymt bak falsk identitet og væpna med avansert spesialutstyr oppdagar han litt av kvart.


Teikneserie: Fotnoter i Gaza. Joe Sacco. Cappelen Damm, 2010.

Byen Rafah ligg heilt sør på Gazastripa, på grensa til Egypt, midt i brennpunktet for konflikten mellom israelarar og palestinarar. Dette er ein nedslåande og dyster, og ikkje minst farleg stad. I denne byen blei 111 palestinske flyktningar skotne av israelske soldatar ein blodig dag i 1956. Hendinga har meir eller mindre forvunne i ein endelaus straum av blodbad og massakrar. Men det er denne hendinga Jo Sacco tek utgangspunkt i for sitt ambisiøse teikneserieverk om israel-palestinakonflikten. Mellom anna fordi ho synleggjer dei konkurrerande sanningane som tørnar i hop i ein krig. For betre å forstå kva som eigentleg skjedde -og til dagleg skjer- i dette området reiser Jo Sacco til Gaza og tek del i livet til dei som lever der, skulebarn og flyktningar, enkjer og sjeikar. Gjennom deira stemmar blir me introduserte for ei femti år lang motsetnadsfylt historie. Slik lukkast han i å gjere ei ihopfløkt og for utanforståande mest ufatteleg konflikt nær og skjøneleg.


Teikneserie: Anunnaki. Håvard S. Johansen og John S. Jamtli. Egmont, 2009.

Apokalypsen er eit faktum. Romvesen er i ferd med å ta over jorda. Ei mor freistar lose sine to barn gjennom eksplosjonar og konspirasjonar, i redsle for robotar, UFOar og andre skremmande fenomen. Er det beste og tryggaste å berre bøye seg for overmakta?





Teikneserie: De fire store. Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen. Øystein Runde og Geir Moen. Cappelen Damm, 2010.

Teikneserieroman om dei fire største diktarane Ibsen, Kielland, Bjørnson og Lie. Her går spanande eskapadar stup i eitt med henvisningar til store verk frå den norske litteraturhistoria. I førre bok hoppa Ibsen ned i eit borehol i Nordsjøen, og Bjørnson mistenkjer no at det er ein samanheng med Ludvig Holbergs skildring av ei anna verd i sentrum av jorda. Og på kammerset til Sigbjørn Obstfelder er veggane nedskribla med to ord om att og om att: "Feil klode." Kva skal dette bety?




Vi barna på Freida. Når andre må passe på oss. Jorun Treverket og Jorunn Kopperud (ill.) Libretto, 2004.

Boka er retta mot barn og dei som jobbar med barn eller har tenkt å gjere det i framtida. Boka omhandlar barn som veks opp på institusjon. Me blir kjende med nokre av barna på barnehjemmet Freida. Alle har dei erfaring med korleis det er å bli teken vare på av andre enn foreldra. Desse barna kan fortelje oss noko viktig om tilhøyrsle og om tryggleik. Boka har eit enkelt språk som barn kan lese sjølv, men innhaldet kan vere utfordring god nok for ein vaksen. Forfattaren er utdanna barnevernspedagog.


Jeg er meg! Min meg. En bok om kropp, gode og vonde følelser, ulovlige hemmeligheter og berøringer.
Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland. Høyskoleforlaget, 2009.

Boka har vekselvise kapittel skrivne for barn og vaksne. Tanken er at vaksne skal kunne samtale om vanskelege tema som incest og misbruk saman med barn. Siktemålet er å gjere barn medvitne om eigne fysiske og mentale grenser, for betre å kunne handheve dei i møte med andre, særleg vaksne. Er ein trygg på kva ein synest er greitt og kva ein synest er ekkelt er det lettare å reagere konstruktivt og eventuelt seie i frå om ting ein ikkje likar. Det er nemleg ikkje alle løyndomar ein skal halde på. For dei vaksne er boka ei påminning om at alle barn treng å bli sette, men nokre treng det meir akutt enn andre. Då gjeld det å møte dei på ein god måte og ikkje minst setje i verk tenlege tiltak for at dei raskt skal få hjelpa dei treng. Boka høver for samtaler med barn i alderen ca 4-8 år.


Minnested. Laila Haugan, Ellen Carlén Idebøen, Mette Kvandal (red.)
Kunst i offentlige rom, 2008.

Denne boka er tenkt som ei forlenging av minnesmerket Interferens (av bilethoggaren Jon Audun Hauge) som blei laga etter den store tsunamikatastrofen jola 2004. Minnesmerket er på Bygdøy i Oslo. Tanken er at dei som ikkje har moglegheit til å reise dit skal kunne minnast ofra gjennom boka i staden. I boka finn ein fotografi av kunstverket tekne gjennom fire årstider, ei novelle av Frøydis Alvær, samt ein artikkel av kunsthistorikaren Øyvind Storm Bjerke. Boka blei laga i samband med fireårsmarkeringa for katastrofa, men er brått blitt aktuell att i desse dagar. Boka er gjeven i gåve frå Kunst i offentlige rom.


Litt grønnere. 365 ting du kan gjøre for miljøet. Grønn hverdag, 2007.

Kva kan DU gjere for miljøet? Utgangspunktet for boka er at me faktisk KAN utgjere ein skilnad med dei daglege vala me tek. Og det treng ikkje vere så vanskeleg. Små endringar i kvardagsrutiner og handlevaner kan vere med på å avgrense avfallsmengda og giftbelastninga på naturen. Og som ein bonus vil du òg kunne spare pengar og få betre helse! Boka kjem med heilt konkrete tips som er lette å gjennomføre.





Sportsquiz. Øystein Kramer-Johansen. Vega, 2010.

Her får du spørsmåla til påskekosen på hytta! 1000 spørsmål og svar om norsk og internasjonal sport. Alle idrettsgreiner er representerte. Fyr på peisen og finn fram kakaoen og ein passande motstandar. Så er det berre å setje i gang med briljeringa! Og for deg som ikkje kan noko om idrett går det sjølvsagt an å lese boka som ei faktabok og dermed stille betre rusta til neste års kunnskapskamp!





Surfing. I fart over bølgene. Steffen Kjær. Flachs, 2009.

No er det på tide å planleggje sommaraktivitetane. Kanskje skal du reise ein stad der det går an å surfe i sommar? Surfing er ein sport ein kan bli hekta på, men boka vender seg fyrst og fremst til nybyrjarar. Lettlesen faktabok med mange bilete.







Årstall og holdepunkter i norgeshistorien. Lars Borgersrud. Spartacus, 2010.

Har du full kontroll på noregshistoria? Ikkje...? Vel, då finst det ei råd! Dette er boka for deg som har det travelt og treng å få alt inn i kortversjon. Eller for deg som kan så mykje at du føler du har mista oversikta litt. Boka tek føre seg heile historia i kronologisk og komprimert form der hovudlinene trer tydeleg fram.







Avtale med en avdød og andre møter med åndeverdenen. Tor-Carsten Nygren. Centrum, 2007.
Tor-Carsten Nygren har sett meir død enn dei fleste. Han jobbar som obdusent.
Ein skulle kanskje tru at ein med eit slikt yrke har eit fullstendig jordnært syn på døden, men i denne boka deler han eigne og andre sine erfaringar med englar, hjelparar, gjenferd, astralreiser, UFO-ar og andre fenomen som vanlegvis blir rekna for overnaturlege. Til saman får me 68 historier om mystiske opplevingar i samband med døden. Kanskje er det ikkje slutten likevel når hjarta sluttar å slå?
Margit Sandemo har skrive føreordet.



Da mennesket skapte verden. Johan Norberg. Orkana, 2008.

Kva har den industrielle revolusjonen hatt å seie for den velstanden me nyter i dag?
I boka blir det teke eit oppgjer med dei nostalgiske førestellingane mange har om gamle dagar. Levekåra var i røynda svært usle for det breie lag av befolkninga for 100 og 200 år sidan. Forfattaren kritiserer òg utviklingsfiendtlege krefter og illustrerer poenget sitt gjennom å syne til aktuelle debattar om kapitalisme, bedriftsetikk og miljøspørsmål. Og korleis går det med lukka vår oppi det heile?

tirsdag 8. mars 2011

Disilen tute!! Dæven og klype!! Dærskøtten døtte!!

Kva seier du når du har sett fast tunga i vaffeljernet?
Og så attpåtil på same dag som du hadde seriøse planar om tungekyssing? No spørst det om du klarar å vere særleg velartikulert med nysteikt tunge, men truleg er det ein eller annan variant av banning som eksploderer i deg og vil ut, ut UUUUT!

Banning er ikkje lett å definere presist og korkje forskarar eller vanlege folk er einige om kor grensene går. Men generelt kan ein seie at kjensleutbrot ytra gjennom tabuord kan kallast banning. Og tabuord, det er ord me oppfattar som så støytande at dei gjerne fører til tilsnakk og fordøming frå omgjevnadene.
I dei fleste språk blir tabuorda henta frå områda religion, kroppslege avfallsprodukt, sjukdom, sex og kjønnsorgan.
Her er det neppe naudsynt å hente fram døme. Det har nok hjernen din alt sørgt for!

Grisete og stygg ordbruk er eldgamalt, ja mange tusen år. Kanskje har me banna like lenge som me har hatt språk? I alle fall kan ein finne både hieroglyfar og runeinnskrifter som inneheld oppsiktsvekkande saftige tabuord. Ein kan berre tenkje seg kor tilfredsstillande det må ha vore å kunne hakke ned noko djervt og rått på ein stein eller trepinne i ei tid der dei færraste kunne lese og skrive. Så kunne ein fryde seg over å ha sin eigen obskøne løyndom!
Truleg hadde den morbide lukkekjensla vore enno større om ein visste at forskarar skulle hente fram att kraftglosene hundre- og tusenvis av år seinare og raudne mildt bak briller og bartar..!

På denne runepinnen frå 1200-talet blir både det mannlege og kvinnelege kjønnsorganet nemnt i mindre høviske ordelag. For å få vete nøyaktig kva som står må du lese denne artikkelen.
  
Men kvifor bannar me?
Me kjenner bannelyst når me er sinte, frustrerte, redde, kjenner avsky eller smerte, vil avvise eller er overraska. Då kan eit usømeleg utrop ha ei forløysande, mest reinsande kraft. Banning kan òg nyttast som ein inkluderande gest i sosiale samanhengar, for å styrke gruppekjensla. Dei ein kan banne saman med er ein trygg på!

Når det gjeld banning grunna smerte har det faktisk blitt gjort vitskapelege forsøk som syner at det hjelper å ha ut av seg litt eiter og galle viss ein får akutt vondt ein stad! Me toler rett og slett pine og verk betre viss me får lov å banne, og den lindrande
effekten er til alt overmål høgare for kvinner enn menn. Det kunne vere noko å tenkje på for jordmora som nekta ei hardt prøva barselkvinne å banne på fødestova! (Og nok ein ting å ergre seg over for deg med vaffeljernet...!)

Som me har sett kan me fleire gonger dagleg kome opp i situasjonar der det kan vere aktuelt å banne. Og kva gjer me då? Nokre bannar og steikar over ein låg sko og trivast godt med det. Som denne nordlendingen som held på å forgå av raseri over ei vaskemaskin i ustand og ser ut til å ha større tru på bannskap enn verktøy. Andre synest bannskap er ufint og vitnar om mangel på danning.
Så har ein dei som er opptekne av religiøse verdiar og meiner banning er syndig eller fortel om låg respekt for det heilage. Eit humoristisk portrett av to slike antibannarar ser du i denne urkomiske sketsjen med Bård og Harald. (NRK Nett-TV har diverre vore litt ustabil -prøv igjen!)

Mange synest òg at banning er eit teikn på skralt ordforråd. Men til dei sistnemnde kan ein innvende at ein finn eit rikt og frodig tilfang av banneord om ein berre leitar litt i tradisjonen og dialektane.
Banneord kan vere både kreative og språkleg avanserte og treng ikkje byrje på f..., h... eller p...! 
Dette kan du lese meir om her.

Trulegvis kjenner dei fleste menneske trong til å seie noko kraftfullt i pressa situasjonar. Difor finst det blant bannemotstandarar ord og uttrykk å gripe til som liknar på banning eller i det minste fyller nokolunde same funksjon som banneorda, men som ikkje er stygge og støytande. Dette språklege fenomenet kallast nestenbanning. Døme på slike ord og uttrykk vil du etterkvart finne presenterte under etiketten Raritetskabinettet, men her er ein liten smakebit:

Død og høne! Du store alpakka! Helledussen! Gurimalla! Søren tute!
Katta klore! Dullan dæsjen! Farsken tute! Piskadausen! Herliga London!


(Truleg er det noko slikt han seier, denne stakkars karen som nett har oppdaga at han har gløymt å ta på seg skjorte for femte gong denne veka. Sjølv om han hadde skrive lapp og lagt i brystlomma og alt.)
Ingrid Kristine Hasund er språkforskar ved Universitetet i Agder, og ho har interessert seg spesielt for nestenbanninga og samla inn mange døme. Funna hennar er presenterte i boka Fy farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk som du sjølvsagt kan låne på Tokke bibliotek. Men viss du fylgjer med vidare her i Leselampa vil du òg kunne lese meir om emnet når det lir på litt!

Det satiriske tungmetallbandet Black Debbath er ein annan aktør i ordskiftet om tabuord i språket. 
I denne hardtslåande songen kan du sjå og høyre deira innspel! Og kanskje plukke opp ein og annan idé til variasjon i eige kraftuttrykkrepertoar?


Vil du høyre meir Black Debbath kan du låne plata deira Naar vi døde rocker på Tokke bibliotek. Dette er noko så sjølvsagt som ein tungrockhyllest til Henrik Ibsen! Eg lèt desse samfunnsengasjerte gutane si poetiske skildring av tabuord runde av kalaset:


Tabuord gjør deg utilpass og brydd.

Ja, småfrekke fraser og ord,

en fresk metafor.

Tabuord gjør deg tumelumsk.

En sjofel, frodig og munter gjest,

forbuden frukt smaker best.


Kva seier DU når det kokar over for deg? For éin gongs skuld opnar Leselampa for banning i kommentarfeltet, men dei sintaste oppmodast til å tenkje seg om og fyrst sjå om det ikkje finst eit nestenbanneord som gjer same nytta!



Under etiketten Raritetskabinettet tek eg føre meg ord og uttrykk som av meir eller mindre forståelege grunnar har hamna i den språklege bakevja.

Det kan vere ord som syner til eit utdatert fenomen, har ein framand og gamalvoren klang eller på andre vis fell såpass utanfor den språklege hovudstraumen at ein må kunne kalle dei utryddingstruga. Det kan òg vere slangord og -uttrykk som skildrar kjende fenomen på ein kreativ måte. Nokre gonger for å tåkeleggje eller forskjønne, andre gonger for å gje ein tøff, humoristisk eller nedsetjande valør. Banning, nestenbanning og kraftuttrykk høyrer og heime under denne etiketten, likeins med lokale, dialektprega ord og uttrykk. Men felles for alle orda som blir presenterte i Raritetskabinettet er at dei er treffande og dermed fortener å bli minna om!

Meiningsløysa aukar der synonyma tryt!*

*Mottoet for denne etiketten, fritt etter Arne Berggren sitt føreord til fyrste utgåva av Utryddingstruede ord av Astrid Skår, bind 1.

lørdag 19. februar 2011

Dagens slangord: Å abdisere.

Å abdisere: Å døy.
Kjem av latin abdicare, å seie i frå seg. 
Ordet blir vanlegvis bruka når ein framståande person, til dømes ein konge, i levande live gjev avkall på posisjonen sin og lèt andre overta. Viss nokon må tre inn grunna dødsfall nyttar ein i alminneleg språkbruk ikkje uttrykket abdisere. Men i slangspråk har ordet endra innhald og kan tyde å døy. Kjelder: Bokmåls-ordboka på nett og Norsk slangordbok av Tone Tryti.

Bruksdøme:
Slapp av, det blir ingen pengar på deg før gamlefar abdiserer!

Fri grunna gravferd no igjen? Synest du sa bestemor di abdiserte i fjor! Kor mange har du eigentleg?

Her kjem fleire sleivete uttrykk for å døy:

  • Gå i pennalet
  • Ta på seg tredressen
  • Søkje avskjed
  • Stemple ut
  • Sette frå seg tøflane
  • Ta kvelden
  • Leggje på røret
  • Parkere (for godt)
  • Koble ut sikringen
  • Kaste loss
  • Setje frå seg kufferten
  • Få heimlov/ landlov
  • Leggje ned vandringsstaven
  • Levere attende bibliotekkortet (!!)
Kjelder: Med andre ord av Magne Rommetveit, vage minne frå teikneserien Pondus samt denne sida.

Har du fleire? Kom med dei! Legg att ein kommentar!


Under etiketten Raritetskabinettet tek eg føre meg ord og uttrykk som av meir eller mindre forståelege grunnar har hamna i den språklege bakevja.

Det kan vere ord som syner til eit utdatert fenomen, har ein framand og gamalvoren klang eller på andre vis fell såpass utanfor den språklege hovudstraumen at ein må kunne kalle dei utryddingstruga. Det kan òg vere slangord og -uttrykk som skildrar kjende fenomen på ein kreativ måte. Nokre gonger for å tåkeleggje eller forskjønne, andre gonger for å gje ein tøff, humoristisk eller nedsetjande valør. Og ikkje minst kan det vere lokale, dialektprega ord og uttrykk. Men felles for alle orda som blir presenterte i Raritetskabinettet er at dei er treffande og dermed fortener å bli minna om!


Meiningsløysa aukar der synonyma tryt!*

*Mottoet for denne etiketten, fritt etter Arne Berggren sitt føreord til fyrste utgåva av Utryddingstruede ord av Astrid Skår, bind 1.

lørdag 12. februar 2011

Bibliotekbruk for dummies! (2)

Er du ein av mange som ikkje heilt skjønar kva du skal med biblioteket? Og er det ikkje slik at det er forferdeleg strengt der, med forbod og reglar og gebyr stabla oppetter veggane i lag med dei gørrkjedelege, støvete bøkene? Og dei som jobbar der er, er ikkje dei minst like nedstøva og innturka? Og grinute?

Då kan du glede deg! For du tek nemleg feil!
Og Leselampa skal syne deg kvifor!

Innlegga under etiketten Bibliotekbruk for dummies tek opp ulike sider ved det å vere lånar på eit bibliotek. I del 1 såg me på korleis ein går fram for å låne ei bok. Her i del 2 skal det handle om kva du kan låne på biblioteket...og ikkje.

For det er ikkje lenger slik at biblioteket er å rekne for ei diger bokhylle. Moderne bibliotek er mangfaldige mediesamlingar som tilbyr kulturopplevingar innanfor mange sjangrar og format. Og eg kan garantere at me har noko for deg! Uansett kven du er og kva du likar!

Vil du bli ein av Tokke bibliotek sine mange lukkelege lånarar kan du mellom anna boltre deg i fylgjande rikhaldige utval:


1059 DVDar, frå Gudfaren til Istid!

718 CDar, frå Burzum til Madonna!

21 blad i abonnement, frå Lyd og bilde til Skisport!

697 lydbøker på CD, digibok og digikort,

 frå Snorre til Jo Nesbø!

14701 bøker med romanar, noveller og dikt,
frå grøss og humor til gravalvor!

9263 bøker med faglitteratur, om alt frå traktorar til trylling!

Her kan du søkje i basen vår og sjå nærare på tilbodet!
-Som stadig blir utvida med nye titlar!

Og skulle du ikkje finne noko du har lyst til å låne blant det me allereie har, er håpet framleis ikkje ute!
Då kan du berre seie i frå, så kjøper me det inn etter ditt ynske, eller me fjernlåner frå eit anna bibliotek i Noreg. Me kan skaffe omtrent kva det skal vere, og i normale tilfelle tek det berre 2-7 dagar. Når me har fått det du vil ha ringjer me eller sender SMS, så kan du kome og hente. Er ikkje det lettvint så veit ikkje eg!
Og hugs: Det er heilt gratis å bruke biblioteket!

Etter alt dette skrytet om kva biblioteka kan tilby kan det kanskje løne seg å ta litt atterhald.
For det finst faktisk grenser for kva me kan hjelpe deg med. Fylg nøye med på desse to filmane, så unngår me kjedelege misforståingar! (Den fyrste filmen er laga før CD og DVD blei vanleg i biblioteka sine samlingar, men du skjønar sikkert poenget!)







Men det finst faktisk bibliotek her i landet som har mykje meir på lager enn ein skulle forvente!
Her er Tana bibliotek eit strålande døme! Eg tvilar på om dei serverer hurtigmat, kjeks eller mjølkeglas, men dei låner utruleg nok ut syklar og anna turutstyr på lik line med bøker og film!

Sjå berre her. Og her kan du sjå ein biletserie.

Velkomen til biblioteket! Me gler oss til å hjelpe deg!

tirsdag 8. februar 2011

Nye titlar i Vest-Telemark VGS si samling. Veke 6.

Alle titlar kan lånast på Tokke bibliotek viss ikkje anna er nemnt.

NB! Dette er berre dei nye titlane som skulebibliotekaren kjøper inn, og det er for det meste fagbøker og dokumentarar. Men hugs at Tokke bibliotek òg får inn ei røys nye, spanande bøker, CD-ar og filmar kvar veke. Mellom anna all den nyaste skjønnlitteraturen, frå kjærleiksromanar til krim.
Ta deg ein tur og sjekk ut tilbodet, då vel!

OBS: Grunna etterslep på registrering og bokomtaler vil det ei tid bli publisert lister over titlar som blei innkjøpte i løpet av 2010. Etter kvart vil listene få større aktualitet.


Grotter. Norges ukjente underverden. Stein-Erik Lauritzen. Tun, 2010.

Visste du at det er fleire tusen naturleg danna grotter i Noreg? Nokre av dei er over ein million år gamle, og inni dei finst framleis restar etter plante- og dyreliv som stammar frå istida. Nokre av dei er aldri besøkt av menneske. Og i djupet av dei rår det absolutte mørker. Forfattaren er den einaste profesjonelle huleforskaren (speleologen)  i Norden, og skildringane hans av grottelivet, med dryppsteinar, mineral, plantar og dyr er basert på eigne studium. Og fagstoffet er sjølvsagt av topp klasse. Det same er fotomaterialet!


Luftige topper. 50 spennende turer uten tau. Øyvind Bergkvam. Tun, 2010.

Nokre likar seg i djupet, andre på toppane. Er du mellom dei siste kan du i denne boka få tips om 50 fjelltoppar i heile landet med ulik vanskegrad. Felles for dei er at ein ikkje treng tau eller klatreutstyr for å nå dei. Bakgrunnsstoff, turskildringar, kart og råd...alt finn du her! Forfattaren har vore ein såkalla "tinderanglar" i over 30 år og har nådd toppen av nærare 1300 fjell i Noreg. Og dei 50 utvalde i denne boka har han sjølvsagt fyrstehands kjennskap til! Bli med til topps!


Poker. Kunsten å vinne i pokerspill. Lou Krieger. Schibsted, 2006.

Bur det ein gamblar i deg? Interessert i poker? I så fall bør du setje deg godt inn i spelet, særleg viss det er pengar inne i biletet. For her er det store moglegheiter for å gå på ein skikkeleg økonomisk smell! Forfattaren av denne boka har vore pokerspelar sidan sjuårsalderen og har etter kvart blitt ein stor pokerstrateg. I denne boka tek han føre seg dei fem mest populære variantane av spelet. Og ikkje minst lærer han vekk triksa sine, slik at du kan forbetre sjansane dine til å vinne.



Camorraland. Mariangela Cacace. Cappelen Damm, 2010.

Camorraen er den største mafiaorganisasjonen i Italia. I hundrevis av år har dei kontrollert Napoli og andre byar i landet. Heile samfunnet blir infiltrert der Camorraen har makta, heilt frå det øvste politiske planet og ned til kvardagslegheiter som søppeltøming. Folk blir forfylgde, drapstruga, kidnappa, rana og tekne av dage i Camorren sitt namn, og handel med våpen og narkotika er ein stor del av verksemda. Og ein må anten spele på lag med dei eller leve i fare. Dette høyrest kanskje utruleg ut, men forfattaren hevdar til alt overmål at den napolitanske mafiaen har betydelege forgreiningar i Noreg.


Maradona. Harald Henmo. Gyldendal, 2010.

Diego Maradona er ein fotballspelar som ikkje sluttar å fascinere. Få protesterer på fotballferdigheitene hans, men han er nok like godt kjend for stoffmisbruk og juks. Mellom anna blei han utvist i det fyrste VM-et han spelte i og teken for doping i det siste. Men i siste fotball-VM stal han showet sjølv om han var trenar og ikkje spelar. Til slutt gjekk Argentina på eit sviande tap, men Maradona blei likevel motteken som folkehelt i heimlandet. Boka omhandlar oppveksten så vel som fotballkarrieren.



En serietegners dagbok. Martin Kellerman. Cappelen Damm, 2009.

Kjenner du teikneserien Rocky? I denne (dag)boka utleverer serieskaparen eit år av livet sitt, gjennom nådelaust ærlege, men svært vittige skildringar av reiser verda over, matopplevingar, venskap, seksuelle erfaringar, angst, sjukdom, filosofiske fabuleringar, fest, fyll... ja, alt som høyrer med i tilveret til ein urban slaur! Er du van med å lese teikneserien vil du nok kjenne deg att, for her er det mye sjølvbiografisk stoff på godt og vondt!


Himmel og hav. Om klimaendringer i Norge og verden.
Siri Kalvig og Ellen Viste. Schibsted, 2007

Kvifor stig havet? Kvifor rasar stormane? Kvifor aukar temperaturen? Er alt menneska si skuld? Og kva blir konsekvensane? Boka forklarar korleis klimaet har vore på jorda gjennom tidene, kvifor klimaet er slik det er i dag, og gjev eit oversyn over den nyaste forskinga som finst på feltet. Forfattarane kjem òg med innspel i debatten om korleis me hindrar det kompliserte klimasamspelet på jorda frå å bryte saman. Boka er full av illustrasjonar og forklarande figurar. Miljødepartementet har støtta utgjevinga av boka.



Lydbok: Eventyr om Askeladden. Asbjørnsen og Moe. Lydbokforlaget, 2006.

Klar for eventyrstund? Lydboka inneheld fem av dei mest kjende og kjære historiene om Askeladden: Per og Pål og Espen Askeladd, Jomfruen på glassberget, Askeladden som stjal sølvendene til trollet, Det var ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i og De sju folene. Skodespelar Harald Brenna les med stor innleving.





Lydbok: Brødrene Grimms beste eventyr. Lydbokforlaget, 2003.

Frisk opp den klassiske eventyrskatten! Her les skodespelarane Laila Goody og Anders Baasmo Christensen forteljingane om Askepott, Katten med støvlene, Tommeliten, Ulven og de sju geitekillingene, Hans og Grete, Tornerose, Rødhette, Bymusikantene fra Bremen, Snehvit, Bord dekk deg og Fiskeren og hans kone.





Lydbok: Oliver Twist. Charles Dickens. Lydbokforlaget, 2006.

Bli med til 1800-talets London! Der blir Oliver Twist fødd i eit fattighus og mora døyr utan å etterlate seg spor. Vesle Oliver blir plassert hjå Mrs. Mann, ei kvinne som livnærer seg ved å ta seg av foreldrelause barn.
Ved niårsalderen må Oliver flytte attende til fattighuset, og der er det meir juling enn mat å få. Sidan der ikkje er verande for ein liten gut rømmer Oliver, berre for å ende opp blant dei verste bandittane i byen. Og det skal syne seg at nokon som ikkje har godt i sinne er ute etter Oliver, for han har ein løyndom han ikkje kjenner sjølv. Kvardagen er full av harde tak, men Oliver har styrke, mot og eit venleg sinn, og det er eigenskapar ein kan kome langt med, sjølv om ein er foreldrelaus og fødd i fattigdom.


Lydbok: Eigil Bonde fra Heim. J.R.R Tolkien. Lydbokforlaget, 2007.

Eigil er ein stillfarande bonde som tilfeldigvis jagar ei kjempe på flukt. Dette er ei bragd som får konsekvensar. Ryktet hans som kjempejagar når nemleg kongen sine øyro på ei tid der ein slem drage ved namn Chrysophylax lagar kvalm i det vesle landet. No vil kongen at Eigil skal drepe dragen! Greier Eigil å leve opp til den noko motvillige heltestatusen? Triveleg forteljing som passar for både store og små. Bjørn Fougner les.




Lydbok: Faust. Johann Wolfgang von Goethe. (NRK Radioteateret.)
Lydbokforlaget, 2007.

Mektig, klassisk verk skrive på grunnlag av ein gamal legende om vitenskapsmannen og gullmakaren Johann Faust. Faust er tilårskomen og ynskjer å finne ein snarveg til maksimal kunnskap og innsikt.
I lengt og fortviling lagar han ei pakt med Mefistofeles, altså djevelen. Pakta seier at viss han éin einaste gong kjenner seg tilfreds og gløymer å skunde seg mot eit høgare mål, ja då må han late Mefistofeles få sjela si. Samstundes veddar Mefistofeles med Gud om at Gud skal få sjela viss Faust gjer ei god handling som ikkje tener han sjølv. Høgdepunktet oppstår i kryssingspunktet mellom pakta og veddemålet.


Lydbok: Catilina. Henrik Ibsen. (NRK Radioteateret.) Lydbokforlaget, 2005.

Dette er ei dramatisering av det fyrste teaterstykket Henrik Ibsen skreiv. Han var faktisk berre 19 år ved debuten! Handlinga er plassert i Roma før kristendommen blei innført. Der møter me den maktkåte opprøraren Catilina. Han er sterkt kritisk til samfunnsordninga, som han meiner er i full oppløysing, med korrupsjon og annan rotenskap blant autoritetane.
I Ibsen si seinare dikting ser me fleire spor etter Catilina, som han var fascinert av livet i gjennom. Blant skodespelarane finn me Bjørn Sundquist, Heidi Gjermundsen Broch og Trond Espen Seim.

Lydbok: De unges forbund. Henrik Ibsen. (NRK Radioteateret.) Lydbokforlaget, 2006.

På 1800-talet var dette stykket det mest populære av dei Ibsen har skrive, men er ikkje særskilt kjend i dag. Etter å ha utforska store tema og sterke krefter i Brand og Peer Gynt blei Ibsen utfordra av Bjørnson til å skrive ein komedie! Og Ibsen hemna seg ved å skrive inn ein karikatur av Bjørnson i stykket, sakfører Stensgård. Dette lét Bjørnsons tilhengjarar seg provosere av, og folk byrja faktisk å slåst utanfor teateret etter urpremieren! Denne hendinga syner tydeleg at tilhøvet mellom dei to diktarhøvdingane var anstrengt og prega av maktkamp.


Lydbok: Kjærlighetens komedie. Henrik Ibsen. (NRK Radioteateret.) Lydbokforlaget, 2006.

Dette stykket kom ut fyrste gong i 1862, og ein reknar det som det fyrste samtidsskodespelet til Ibsen. Stykket har ei krass satirisk tone, og blei sett på som usømeleg fordi Ibsen framstilte kjærleik og ekteskap som uforeinelege motsetnader. Dermed gjekk det elleve år før stykket blei framført på ei scene. Stykket handlar om ei pensjonatvertinne som har som hobby å spleise unge kvinner med passande unge menn. Heidi Gjermundsen Broch og Kåre Conradi speler hovudrollene, og Lars Lillo Stenberg har sett musikk til.


Lydbok: Fortuna. Alexander Kielland. Lydbokforlaget, 2009.

Romanen blei gjeven ut i 1884, men tematikken gjer seg framleis
gjeldande i nyhendebiletet. Professor Løvdahl blir leiar for aksjeselskapet og fabrikken Fortuna. Utsikta til stor økonomisk vinst driv han inn i ei spekulasjonsåtferd som får svært øydeleggjande konsekvensar for han sjølv og dei andre han har drege med seg i karusellen. Mellom anna får arbeidarklassa unngjelde hardt for andre sin stormannsgalskap, og ikkje alle taklar like godt å kome i økonomisk uføre. Arne O. Reitan les.



Lydbok: De elendige. Victor Hugo. (NRK Radioteateret.) Lydbokforlaget, 2006.

Dette er Radioteateret si dramatisering av Hugos roman frå 1862, som kanskje er meir kjend i form av musikalen Les Misérables, som er av dei mest populære i verda. Hovudpersonen Jean Valjean har nett blitt ein fri mann etter 19 år i fengsel for å ha stole eit brød. Han har teke til seg jenta Cosette, som er dotter til ei prostituert kvinne, og freistar leve som ein respektabel mann. Men politimannen Javert er av den nidkjære sorten, og er overtydd om at Valjean er ein forbrytar inst inne. Dermed set han seg føre å forfylgje han.



Lydbok: Et rom med utsikt. Edward Morgan Forster. Lydbokforlaget, 2009.

Unge frøken Lucy Honeychurch lever eit overklasseliv på den engelske landsbygda. På ferie i Firenze treffer ho ein ung engelskmann som ho blir sterkt knytt til kjenslemessig. Men han høyrer heime i ein lågare stand, og på byrjinga av 1900-talets England var det ikkje god tone å finne partnarar utanfor eigen krins. Sterke krefter i miljøet kring Lucy vil at ho skal gifte seg med den kjølige snobben Cecil, som har pengar og dei rette kontaktane. Ei klassisk konflikt mellom hjarta og hjerne seglar opp... Skrivestilen er så grasiøs og frydefull at det åleine er verdt lesnaden.
Her kan ein oppleve språkkjensle til fingerspissane. Og den umiskjennelege britiske humoren er aldri langt unna. Bjørn Fougner les.


Utholdenhetstrening. Løping, sykling, langrenn.
Eystein Enoksen og Leif Inge Tjelta. (Red.) Høyskoleforlaget, 2004.

Artikkelsamling som tek føre seg viktige prinsipp for å betre prestasjonane i idrettar som stiller krav til både aerobt og anaerobt uthald. Desse idrettsgreinene blir tekne opp spesielt: mellom- og langdistanse i friidrett, langrenn, landevegssykling og terrengsykling. Artiklane undersøkjer det fysiologiske og psykologiske grunnlaget for effektiv uthaldstrening sett i samband med alder, kjønn og treningsnivå.
Boka er mynta på aktive idrettsutøvarar som vil utvikle seg vidare, og for trenarar og lærarar som vil styrke bakgrunnskunnskapen sin om uthaldskrevjande idrettsgreiner.



Historien om norsk idrett. Matti Goksøyr. Abstrakt, 2008.

I denne boka får du greie på korleis idretten har utvikla seg parallelt med historiske, kulturelle og politiske endringar på verdsbasis og her i landet. Framstillinga legg hovudvekta på dei siste hundreåra, og, som tittelen seier: på tilhøva i Noreg.
Nokre felt blir vigd særskild merksemd: spaninga mellom topp og breidde, spesialisering og mangfald, lønsarbeid og dugnadsarbeid. Og ikkje minst ordskiftet om ekstremprestasjonar er helsesamt eller nedbrytande for utøvaren.


Treningslære. Asbjørn Gjerset. Gyldendal Undervisning, 2006.

Boka kombinerer teori og praksis og gjev kunnskap om korleis kroppen er bygd opp og fungerer i samspel med kosthald og levesett. Ho tek òg føre seg kor mykje det har å seie for ferdigheitsutviklinga at treninga er godt planlagt. Ulike prinsipp og metodar for trening blir drøfta. Boka dekkjer programfaget treningslære etter den nye læreplanen for idrettsfag.





Ferdighetsutvikling i fotball. Handlingsvalg og handling.
Aksel Bergo. (mfl.) Akilles, 2002.

Boka gjev grunnlag for å utvikle gode spelarar og gode lag, både i teori og praksis. Forfattarane, som alle har lang erfaring som trenarar på ulike nivå, meiner at gode ferdigheiter i fotball kan utviklast gjennom ein firedimensjonal modell, der høvesvis den individuelle, den relasjonelle og den strukturelle dimensjonen speler inn, i tillegg til sjølve kampdimensjonen. Han konkretiserer kva han meiner gjennom ein øvingsbank med 75 øvingar. Vanskegraden spenner frå barnenivå til toppnivå. Mange fargebilete!



Idrettsskader. En illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med fysisk aktivitet. Roald Bahr og Sverre Mæhlum (red.) Fagbokforlaget, 2010.

Har ein fyrst vore så uheldig å skade seg gjeld det å vete kva ein gjer for å avgrense konsekvensane og korte ned heilingstida. I denne boka får du vete korleis ein skal undersøkje, behandle og rehabilitere utøvarar med akutte skader og belastningar, anten dei skuldast konkurranseidrett eller anna fysisk aktivitet. Boka kan vere eit kjekt oppslagsverk for alle som er opptekne av aktiv idrett, men er grundig nok til å bli nytta som handbok av legar og anna helsepersonell. Boka er rikt illustrert.



Hoftebrudd. Atle Fredheim (red.) Medlex, 2010.
 
Etter all denne idretten kan det vere på sin plass å syne fram dette heftet, som gjev ei samla og forenkla framstilling av hoftebrot som diagnose. Hoftebrot er er svært utbreidd i befolkninga og kostar mykje både for samfunnet og den som blir ramma. I heftet får ein vete kva hoftebrot er, kva det skuldast og korleis ein førebyggjer og behandlar slike skader. Kva kan ein som er ramma vente seg av rehabiliterings-prosessen, og kva må ein yte sjølv? Kor kan ein få hjelp? Proteser blir meir og meir vanleg, og kan hjelpe mange til å leve eit høgfunksjonelt liv etter skaden.



Cerebral Parese. Atle Fretheim (red.) Medlex, 2009.


Dei fleste kjenner nokon med diagnosa cerebral parese, ofte forkorta til CP.
Men ei slik diagnose rommar mange ulike menneske med heilt forskjellige symptom og grad av funksjonsevne. Nokre CP-ramma er fullstendig avhengige av hjelp, andre kan leve heilt vanlege liv og klare seg sjølv i jobb og heim.
Dette heftet tek sikte på å samle tilgjengeleg informasjon om diagnosa CP og presentere stoffet på ein nøytral og lettforståeleg måte.





Gustav Vigeland. Kunstneren og hans verk. Tone Wikborg. Aschehoug, 2010.

Du har heilt sikkert vore i Vigelandsparken og sett skulptursamlinga der.
Denne boka handlar om mannen som står bak dette gigantiske prosjektet. Korleis var barndommen og oppveksten hans? Korleis opplevde han læretida og dei fyrste famlande forsøka med hammar og meisel? Korleis utvikla han seg som kunstnar, og korleis falda privatlivet hans seg ut? Ein blir òg kjend med den overhendig store produksjonen hans, og skulpturane i Vigelandsparken får særskilt omtale.
Boka er sjølvsagt rikt spekka med bilete.



Slå tilbake! Selvforsvar mot hersketeknikker. Elaine Bergqvist. Spartacus, 2010.

Sjølvforsvar er ikkje berre forsvar mot fysiske angrep. Diverre finst det folk som medvite eller umedvite nyttar psykologiske stikk, slag og spark for å skade deg, gjere deg mindre eller i det minste for å oppnå noko sjølv. Det kallast hersketeknikkar. Kanskje gjer du sjølv bruk av slike av og til utan å tenkje over det? Boka presenterer sju hovudtypar av hersketeknikkar gjennom konkrete døme. Informantar fortel om korleis sjefen, kjærasten, kollegaen, naboen eller heilt ukjende menneske har utsett dei for ubehagelege hersketeknikkar. Forfattaren gjev ei fagleg tolking av historiene og kjem med konkrete døme på korleis situasjonen kunne vore løyst til beste for alle partar, utan at nokon kom til skade.


Leonard Cohen -en tolerert biografi. Ira B. Nadel. Libretto, 2008.

Tek eg ikkje mykje feil kjenner du songen "Hallelujah" som er kjend i mange versjonar med populære artistar. Men det finst berre éin meister bak songen, og det er Leonard Cohen. Han debuterte som diktar i 1956, og i 1967 byrja han i tillegg gje ut plater. På 80-talet opplevde han spesielt stor suksess, og han er framleis aktiv med plater og konsertverksemd. Like mykje som han har utlevert hjarta og sjel i tekstane, like lite har han villa dele privatlivet sitt med oss. Forfattaren av denne boka har likevel fått snuse i brev, notatbøker og gamle intervju heilt attende frå barndommen hans, og er dermed i stand til å teikne eit tydelegare bilete av mennesket Cohen enn me tidlegare har hatt tilgang til. Boka har bibliografi og diskografi.


Skattejakt bak nazistenes linjer. Robert M. Edsel. Vigmostad & Bjørke, 2010.

Det var ikkje berre land og riker Hitler ville leggje under si makt, han gav òg ordre om systematisk å stjele kunstverk. Det var ikkje småtteri han greidde å innlemme i tysk varetekt, verk av Michelangelo, da Vinci og Vermeer er blant namna i den stolne kunstkatalogen. Parallelt med stelinga gjekk det føre seg eit kartleggingsarbeid sett i verk av den amerikanske presidenten Roosevelt. Han engasjerte ei gruppe middelaldrande familiefedrar med bakgrunn frå museum, galleri og universitet til å skaffe greie på kor tjuvegodset blei halde skjult. Det var eit risikofylt arbeid, og dei fekk få hjelpemiddel. I denne boka får me deira dramatiske historie.


Pakistan midt i verden. Elisabeth Eide og Terje Skaufjord. Pax, 2010.

Forfattarane kjenner Pakistan ut og inn. Dei har vore der og vandra blant krig og herjingar, sørgjande menneske, antikke ruinar og politiske vepsebol. Dei har treft og snakka med alle slags folk med all slags bakgrunn og formidlar her deira historier. Nyhende frå Pakistan handlar ofte om terrorhandlingar, død og fortviling, og forfattarane legg ikkje skjul på at landet står framfor store utfordringar. Men dette er òg ei bok full av gode minne og håp, ikkje minst fordi me lærer å kjenne ei rekkje menneske som ynskjer det aller beste for landet sitt og er villig til å arbeide hardt for ei ljos framtid.


Mytekalender. Sommer. Terje Nordby. Aschehoug, 2010.

Nokre av dykk har kanskje vore borti Terje Nordby sitt radioprogram "Mytekalender" som har gått på P2. I boka som i programmet presenterer han ei mytisk forteljing kvar dag for månadene mai, juni og juli. Tilfanget har han henta frå den globale myteskatten: gresk, romersk, egyptisk og norrøn mytologi, verdsreligionane, mellomalderske legender, vitskaplege oppdagingar, litterære skapnader og historiske hendingar. Dette kulturhistoriske flettverket klarar han òg å knyte an til dagliglivet vårt, slik at mytestoffet synest relevant for oss som lever i dag. Boka har eit så grundig og omfattande register at ho òg kan fungere som oppslagsverk over myter og mytiske skapnader.


Kleopatra. Historien og mytene. Allan Klynne. Cappelen Damm, 2010.

Kva er sanning og kva er myte i historia om Kleopatra VII (69-30 f.Kr.)? Dette har arkeologar og historikarar lura mykje på opp gjennom tida. Ho er trass alt ei av dei mest kjende kvinnene i verdshistoria. Det kan ein sjå av det rike tilfanget av mytestoff som er spunne kring ho, ikkje minst uttrykt gjennom filmar og TV-seriar som har framstilt ho som ei kvinne svolten på erotikk og luksus. Forfattaren freistar trengje mest mogleg gjennom den populariserte Kleopatra og syne fram livet hennar slik fagfolk har resonnert og tolka seg fram til at det må ha vore. Julius Caesar og Markus Antonius speler sine roller i boka, og det same gjer bakgrunnshistoriene om makt, politikk og kvinnesyn, men det er Kleopatra sjølv som står i forgrunnen.


Den store sagaen om Olav den hellige.
Snorre Sturlason. Sagabok, 2009.

Kanskje er det litt drygt å kalle denne boka ein "ny tittel", men dette er faktisk fyrste gong denne sagaen blir lansert i sin heilskap på moderne norsk. I denne versjonen speler Olav Haraldsson hovudrolla frå byrjing til slutt, og ikkje som i Heimskringla der soga om han er ei av fleire. Boka er å rekne for ein biografi, og konsentrerer seg mest om liv og levnet og mindre om helgenstatusen. Men boka femner sjølvsagt òg om helgengjerningane, som har fått eit eige kapittel. Me får vere med på ei spanande ferd gjennom politikk og historie i sagatida, og personframstillingane er såpass nære og levande at me føler me blir kjende med einskilde menneske òg.


Sagaspor. Kulturhistoriske fortellinger fra vikingtid og middelalder. Frans-Arne Stylegar og Bjørn Bandlien. Andresen & Butenschøn A/S. Oslo, 2010.

Dette er ei mangslungen og saftig samling artiklar som opphavleg har stått på trykk i Klassekampen under spalta Kringla Heimsins, som handlar om vikingtid og middelalder. Tematikken spenner frå koking av lik i mellomalderen til nazistiske arkeologar, kyskheitsbelte (som ved nærare gransking synte seg å vere hundehalsband), meitemarkens rolle i Darwins utviklingslære og menn som ammar spedbarn i sagalitteraturen! Litt av kvart, med andre ord! Kven seier at historie er eit tørt og støvete fag? Ikkje eg!


Veien til verdens ende. Sigurd Hoel. Gyldendal, 1975.

Denne boka inneheld ei av dei mest kjende -og kanskje den mest innsiktsfulle- skildringa av eit barns røyndomsoppfatning i norsk litteraturhistorie. Me ser verda gjennom Anders sitt blikk heilt frå han er så liten at han ikkje kjem seg ut av senga av eiga hjelp, og fram til ungdomsåra. Forfattaren klarar få fram korleis samspelet med fysiske og sosiale omgjevnader endrar seg i takt med mogningsprosessen til eit lite menneske på eit vis få, om nokon, har gjort han etter. Alle som har vore barn vil finne noko å kjenne seg att i her, til dømes i Anders sitt utrøyttelege og audmjukande strev for å lære å seie R, eller i den skrekkblanda uvissa han kjenner andsynes døden.